Kategoriarkiv: Motorsykkelturer

Første grustur 25. mars 2017

Den 25. mars gikk årets første grustur av stabelen sammen med HP og hans XT660 Tenere. Vi la ruta opp til Aurskog og videre via svingete asfaltveier i retning Mangen Kirke. Før vi kom helt fram til Mangen Kirke, tok vi en avstikker for å sjekke skiføret.


.

.

Fortsatt vinter litt utenfor hovedveien, men det var råtten snø og is, så festet var egentlig ganske greit. Etter hvert kom vi fram til der hvor ingen hadde kjørt på en stund. HP er ikke den som gir seg først, så han dro i godt driv innover den snødekte veien. Under den råtne snøen var det is, så det endte slik:

.

.

Både Tenereen og KLX’en er sykler bygget for tøffe tak, så det er jo egentlig bare å løfte opp sykkelen og prøve på nytt. Så lenge sjåføren kommer fra det med livet i behold spiller det ingen rolle med resten. I dette tilfellet hadde bakbremspedalen på Tenereen fått seg en smell, så bakbremsen lå på. Men etter litt bending så var alt som nytt igjen. 

Etter denne avstikkeren kjørte vi opp til Mangen Kirke. Der ble det kaffepause med sjokolademuffins. Været var bra og stemningen høy. Og bare for å få slått fast at det ikke bare er fjortenåringer som benytter en hver sjans til å sitte med nesa i telefonen:

.

.

Etter kaffepausen gikk ferden videre innover i skogen i retning Disenå. Grusveiene var sporete og bløte. Det gjaldt å holde farten oppe for å unngå å synke nedi. Store hull fulle av sølevann og hyppige vaskebrett gjorde kjøringen spennende. Stedvis var det fortsatt is i veien og dype hjulspor, så det blei ikke de helt store utskeielsene. Det er utrolig mange flotte steder innover i disse skogene, og når vi nærmet oss sivilisasjonen blei det en kaffepause til.

.

.

Istedenfor å kjøre til Disenå, og få kjedelig asfaltvei hjemover, snudde vi og bestemte oss for å teste en «snarvei» gjennom skogen i nogenlunde riktig retning. Under mottoet: «Go hard or go home», entret vi en sti innover i skogen. Det gikk forsåvidt helt greit. 10 cm råtten snø er ingen hindring for oss tøffe gutta. Det var først når snøen skjulte et dypt hull i underlaget det blei litt utfordrende:

.

.

Tenereen sto godt plassert på bånnplata. Men vi ga oss ikke. Etter hvert klarte vi å dytte sykkelen bakover et stykke. Vi syns nok at sykkelen var utrolig tung å dytte, men vi klarte det. Da oppdaget vi at sykkelen sto i gir, så ikke så rart at det var tungt. 

Ny oppstart og full gass framover. Tenereen hoppet over hullet den hadde stått fast i tidligere, og ferden fortsatte noen meter. Problemet var at det var et område med stålis rett etter hullet. Og når man egentlig ikke har fått stabilisert seg etter hullhopping, og så havner på is, kan det fort gå slik:

.

.

Jeg skal hilse og si at det var tungt å løfte opp sykkelen der. Den sklei unna og vi sklei. Skikkelig mosjon det der. Så «Go hard or go home» blei ganske fort til «Go home». Det begynte å bli litt seint på dagen også, så vi valgte å snu og komme oss ut på veien igjen. 

Hjemturen blei ganske begivenhetsløs. Mørket kom og lavere temperaturer, så det var full fokus på å komme seg hjem i garasjen så fort som mulig. Ned til Aurskog, videre til Fetsund og hjem. 

Så slik var oppstarten på årets grus-sessong. Fin tur, men litt for tidlig for de store utskeielsene. Vi planlegger lengere og tøffere turer utover i sesongen. Blant annet blir det en 4-dagers tur til Sverige i slutten av mai…

Mc- og scooter-sesongen i gang 2017

Denne helgen har vært mc- og scooter-relatert. I går var det KLX’en som fikk olje/filter-skift og litt ettersyn, og i dag har det vært scooteren som har fått litt stell. Fordelen med asiatiske kjøretøy er at man som regel kan slippe greit unna når det gjelder vedlikehold. Bare de får oljeskift regelmessig og litt smøring og justeringer, så triller de og går år etter år. Det er i hvert fall min erfaring. Hverken KLX’en eller scooteren er produsert i Japan, så derfor skreiv jeg asiatiske. 

KLX’en fikk en tur opp til MC-Partner på Skedsmokorset i går. Der kjøpte jeg oljefiltre til både KLX’en og scooteren. Scooteren skal få rulle noen kilometer til før oljeskift, men KLX’en var moden for et skift. Jeg skifter alltid oljefilter samtidig som oljen. På KLX’en går det bare ca 1,4 liter olje, så jeg har tro på hyppige skift på den lille motoren. Det er en billig forsikring syns jeg. I det hele tatt så er det utrolig mye billigere å drifte disse to små syklene enn en stor sykkel, og de gjør jobben vel så bra. 

Etter oljeskift og smøring av kjedet, tok jeg en runde rundt Fetsund og Sørumsand sånn for å få starta sesongen. Nå som KLX’en ikke er hemmet av turtallsperre er det en svært underholdende sykkel å putre rundt på. Og snart blir det mer kjørbart ute i grusgrendte strøk og da gjelder det at KLX’en er klar. 

I dag var det scooteren som skulle få sesongstarten sin, og stellet før avreise var egentlig bare å skru fast batteriet og sjekke lufttrykk i dekkene. Tok en polering av frontglasset også. Kan være greit å fjerne insektsrestene fra forrige sesong for å gjøre plass til nye. Scooteren fyret på første slaget og gikk perfekt som alltid. Så var det på med kjøreutstyret og full fres ut på veien. Valgte en rute nedom Oslo, ut forbi Tyrigrava, over til Ski og E18 ut til Elvestad, for så å kjøre RV120 tilbake til Lillestrøm og hjem. Jeg hadde kledd meg godt i det kalde været, men værbeskyttelsen på scooteren er utrolig bra, så det blei å fjerne litt klær underveis. Scooter er utrolig morsomt og praktisk, og anbefales på det sterkeste. 
..

Her er noen bilder fra turen i dag:
.

Utenfor Tyrigrava

.

Det var ingen andre sykler der selvom været var fint og veiene tørre.

.

Ved Holttjern i Enebakk. Fortsatt is på tjernet. 

.


Den store eksospotta på scooteren er godt egnet til hanskevarming på stoppene. Kan ikke skjønne at folk skifter ut potta for å få mere lyd og mindre nytteverdi. Under turene kan man varme klær i bagasjerommet under salen. Der blir det ganske varmt fra motoren. 

.

Så da har begge syklene fått rørt litt på seg, og sesongen er i gang for alvor. Håper denne sesongen kan by på mange anledninger for å få kjørt, og at ryggen min holder. Det er litt spennende om jeg kan fortsette å kjøre så mye som før, i hvert fall når det gjelder KLX’en. Den er ikke akkurat komfortabel med den smale og harde salen. Scooteren er suveren når det gjelder komfort, så den regner jeg med at ryggen min vil tåle i lang tid ennå. 
Stay tuned…