Kategoriarkiv: KLX250S

Innlegg der KLX250S er tema

Mc- og scooter-sesongen i gang 2017

Denne helgen har vært mc- og scooter-relatert. I går var det KLX’en som fikk olje/filter-skift og litt ettersyn, og i dag har det vært scooteren som har fått litt stell. Fordelen med asiatiske kjøretøy er at man som regel kan slippe greit unna når det gjelder vedlikehold. Bare de får oljeskift regelmessig og litt smøring og justeringer, så triller de og går år etter år. Det er i hvert fall min erfaring. Hverken KLX’en eller scooteren er produsert i Japan, så derfor skreiv jeg asiatiske. 

KLX’en fikk en tur opp til MC-Partner på Skedsmokorset i går. Der kjøpte jeg oljefiltre til både KLX’en og scooteren. Scooteren skal få rulle noen kilometer til før oljeskift, men KLX’en var moden for et skift. Jeg skifter alltid oljefilter samtidig som oljen. På KLX’en går det bare ca 1,4 liter olje, så jeg har tro på hyppige skift på den lille motoren. Det er en billig forsikring syns jeg. I det hele tatt så er det utrolig mye billigere å drifte disse to små syklene enn en stor sykkel, og de gjør jobben vel så bra. 

Etter oljeskift og smøring av kjedet, tok jeg en runde rundt Fetsund og Sørumsand sånn for å få starta sesongen. Nå som KLX’en ikke er hemmet av turtallsperre er det en svært underholdende sykkel å putre rundt på. Og snart blir det mer kjørbart ute i grusgrendte strøk og da gjelder det at KLX’en er klar. 

I dag var det scooteren som skulle få sesongstarten sin, og stellet før avreise var egentlig bare å skru fast batteriet og sjekke lufttrykk i dekkene. Tok en polering av frontglasset også. Kan være greit å fjerne insektsrestene fra forrige sesong for å gjøre plass til nye. Scooteren fyret på første slaget og gikk perfekt som alltid. Så var det på med kjøreutstyret og full fres ut på veien. Valgte en rute nedom Oslo, ut forbi Tyrigrava, over til Ski og E18 ut til Elvestad, for så å kjøre RV120 tilbake til Lillestrøm og hjem. Jeg hadde kledd meg godt i det kalde været, men værbeskyttelsen på scooteren er utrolig bra, så det blei å fjerne litt klær underveis. Scooter er utrolig morsomt og praktisk, og anbefales på det sterkeste. 
..

Her er noen bilder fra turen i dag:
.

Utenfor Tyrigrava

.

Det var ingen andre sykler der selvom været var fint og veiene tørre.

.

Ved Holttjern i Enebakk. Fortsatt is på tjernet. 

.


Den store eksospotta på scooteren er godt egnet til hanskevarming på stoppene. Kan ikke skjønne at folk skifter ut potta for å få mere lyd og mindre nytteverdi. Under turene kan man varme klær i bagasjerommet under salen. Der blir det ganske varmt fra motoren. 

.

Så da har begge syklene fått rørt litt på seg, og sesongen er i gang for alvor. Håper denne sesongen kan by på mange anledninger for å få kjørt, og at ryggen min holder. Det er litt spennende om jeg kan fortsette å kjøre så mye som før, i hvert fall når det gjelder KLX’en. Den er ikke akkurat komfortabel med den smale og harde salen. Scooteren er suveren når det gjelder komfort, så den regner jeg med at ryggen min vil tåle i lang tid ennå. 
Stay tuned…

Nytt liv til KLX’en

Når man har en motorsykkel med bare 250 ccm og 22 hestekrefter, er det viktig at det ikke er for mange restriksjoner på effekten. På KLX 250 S har fabrikken lagt inn turtallsperre på 4. – 5. og 6. gir. På mitt eksemplar gjorde det at maks turtall på 4. gir var ca 8500 omdreininger, på 5. gir ca 8200 omdreininger, og på 6. gir ca 8000 omdreininger. Det vil si at toppfarten på flat vei i 6. gir var ca 110 km/t, og når man kom til en motbakke så var det ikke futt nok i motoren til å holde farten oppe. Det er ingen restriksjoner på de tre laveste girene, så der drar motoren villig opp til rødfeltet ved 10500 omdreininger. Det lønner seg å gire ved 9-9200 omdreininger for da dabber effekten av. I tillegg har min sykkel et handikap fordi jeg har en større dekkdimensjon bak som gir litt høyere giring.

Så målet mitt var å bli kvitt denne sperra som hindrer fri flyt på de tre høyeste girene. Ikke for å kunne kjøre så veldig mye fortere, men for å kunne ta bakkene i samme fart som øvrig trafikk i det minste. Løsningen viste seg å være såre enkel. Motorstyringen regner ut hvilket gir man kjører i ved å registrere turtall og hastighet. Videre fant jeg ut at en forutsetning i systemet var at klutchen var ute. Derfor er det en enkel strømbryter ved klutchhåndtaket som slipper gjennom strøm når man holder klutchhåndtaket inne. Så når det går strøm gjennom den kontakten, vet motorstyringen at klutchen er inne og legger ingen begrensninger på turtall. Man kan altså ruse motoren til rødfeltet i alle girene så lenge man holder klutchhåndtaket inne. Så da var det enkelt og greit bare å kortslutte klutchkontakten med en ledningstump, slik at motorstyringen nå tror at klutchen er inne hele tiden. 
.

Og jeg skal hilse og si at forandringen var merkbar. En liten prøvetur viste at turtallsbegrensningen er borte. Den dro lett 10000 omdreininger i 4. gir, 9500 omdreininger i 5. gir og ca 9000 i 6. gir. Noe som ga en fart på 117 km/t på 4. gir. Jeg avbrøt testen i 6. gir når jeg passerte 130 km/t, men det var fortsatt futt igjen. Så nå er den sånn som jeg mener den burde ha vært hele tiden. Og når jeg nå kommer til bratte baker med full bagasje, kan jeg bare gire ned og da ha krefter nok til å komme opp i bra tempo. Det gjenstår å se hvordan dette påvirker bensinforbruk og sånne ting, men jeg tror nok jeg vil oppleve en liten økning. Jeg vet ikke hvordan dette påvirker blandingsforholdet til motoren, men jeg vil jo tro at den får litt feitere blanding og at bensinforbruket vil øke av den grunn. Kanskje tennpluggen vil måtte skiftes litt oftere. Vi får se etter hvert.

En ting som er viktig å nevne med denne forandringen er at startsperren i systemet nå ikke fungerer. Når motorstyringen tror at klutchen en inne, vil man kunne aktivisere startmotoren når man kjører. Det er egentlig litt skummelt. Så jeg skal lage et lokk over startknappen så jeg ikke ved en feiltagelse kommer til å trykke på startknappen mens jeg kjører. 

Så dette var en artig forandring. Jeg skal finne en mer permanent løsning etter hvert. Kanskje montere en vippebryter slik at jeg kan koble ut dette når jeg kjører utenfor veien, slik at jeg ikke får koblet inn startmotoren utilsiktet. 

Stay tuned…

Fuel bottles oppdatering

I og med at det var varmegrader og bittelitt vårlig i lufta i dag så blei det en liten tur ut i garasjen. Jeg fikk kombinert mosjon og nytte ved å ta fram snøskuffa og skuffe vekk snø på gårdsplassen foran garasjen. Kan jo være greit å hjelpe naturen litt med å bli kvitt denne snøen. Dessuten er det greit å være ute når man har muligheter til det. Ingen har vondt av å røre på seg litt. 

Etter måkinga begynte jeg å rydde litt i garasjen. Og en av de tingene jeg startet med var å finne fram de 4 bensinflaskene jeg har med meg som reserve når jeg er ute med KLX’en. I utgangspunktet har jeg vært fornøyd med flaskene. De har holdt tett og de er såpass små at de er lette å finne plass til i bagasjen. Planen var å tømme bensinen fra flaskene over på sykkelen og så fylle ny bensin i flaskene. Men da fikk jeg meg en overraskelse. Flaskene var umulig å få åpnet. Korkene satt som støpt fast. Men har man tilgang på verksted så har man tilgang på verktøy. Så jeg fikk da løsna korkene. Og det jeg så var at korkene tydeligvis ikke tåler bensin. Plasten i korkene hadde gått mer eller mindre i oppløsning og nærmest limt seg fast til flaskene. Og når jeg da først hadde skrudd dem ut, var det ikke mulig å få skrudd dem inn igjen. Gjengene på korkene var rett og slett delvis borte. 


Flaskene i seg selv er i aluminium, så de var like fine etter en grundig rengjøring. Men nå har jeg lært at korkene på disse bensinflaskene ikke tåler vanlig 95 oktan blyfri bensin. Det kan være at vanlig bensin inneholder stoffer som ikke bensinen til kokeapparater inneholder, men det kunne være en ide for produsenten av flaskene å opplyse om dette på flaskene. For jeg er nok ikke alene om å se at det kan være kjekt å kombinere reservebensin til sykkelen og bensin til kokeapparatet i samme flasker. 

Så nå er korkene til bensinflaskene kastet og flaskene står uten korker på hylla i påvente av en korkløsning som holder. Kanskje kan det være mulig å få tak i metallbolter som kan passe i flaskene. Hvis ikke, så kan flaskene være nyttige til andre ting i garasjen. 

Men nå må jeg i tenkeboksen igjen når det gjelder å få med seg reservebensin på tur. Touratech har noen kjekke 2-liters kanner med fester som kunne være kjekke, men da må jeg finne et sted å feste de på KLX’en. Har tenkt litt på noen metallbraketter under plasten foran ved radiatorene som kunne beskytte radiatorene og samtidig bære bensinkanner, men har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal løse dette i praksis ennå.

Stay tuned…

Er våren her nå?

I dag har det vært skikkelig vårvær her på Lørenskog. Sola har begynt å gi litt varme og snøen smelter med rekordfart. Så jeg tok en tur ut i garasjen for å sjekke opp litt på syklene. Scooteren skal få lov å stå i fred en stund til, men jeg sjekket batteriet og tok et bilde av instrumentene slik at jeg har kilometerstanden lagret. Så satt jeg på laderen litt på batteriet for å toppe det opp. 

KLX’en blei trilla ut i sola og starta opp. Den fyra på 3. forsøk og purret jevnt og flott. Jeg tok en forsiktig runde i lavt tempo rundt på feltet her bare sånn for å få litt bevegelse på mekanikken. Den har gått drøyt 15000 kilometer nå, så jeg tror jeg skal spandere et oljeskift før sesongen starter for alvor. Siste service var på ca 12000 kilometer, så den kunne rulla litt lenger, men jeg har bestemt meg for at jeg skal ta servicene selv heretter og da kan det være greit å starte med blanke ark i starten av sesongen. Slik den sykkelen blir brukt tror jeg det også er en god investering å korte ned litt på anbefalte intervaller når det gjelder vedlikehold. Satser på at jeg skal gi både scooteren og KLX’en en egen side der jeg loggfører vedlikehold, reparasjoner og kilometerstand her på bloggen. 

En av de tingene jeg skal gjøre med KLX’en så fort som mulig er å overstyre en turtallsperre som fabrikken har lagt inn på 4.-5.- og 6. gir. Det tok litt tid før jeg fant ut hva som gjorde sykkelen så treig på de høyeste girene, men det viste seg at det er programert inn en sperre som gjør at turtallet på de høyeste girene ikke kan overstige ca 8000 omdreininger. Mest sannsynlig er dette gjort for å forhindre at toppfarten blir for høy i forhold til kjøreegenskapene på sykkelen. Og det er en god tanke. Men det gjør at sykkelen virker daff på landeveien. Toppfarten blir rundt 105 km/t og motbakker blir svært krevende. Jeg har lest litt på diverse fora at man kan bypasse en bryter ved klutchen slik at motorstyringen tror at klutchen er inne. Da blir ikke turtallsperren aktivert, og man kan bruke hele motorens potensiale uansett gir. Det rapporteres om at toppfarten øker fra 105 km/t til sånn rundt 130 km/t, og at sykkelen blir mye mer livlig på landeveien. Jeg er ikke spesielt ute etter høyere toppfart, men jeg kunne absolutt tenke meg å kunne bruke hele turtallsregisteret for å kunne holde farten i motbakker. For i utgangspunktet er denne lille motoren ganske energisk bare man lar den fly på litt turtall. Jeg skal legge ut dette prosjektet her i bloggen så fort jeg får startet. Trenger bare kjørbare veier slik at jeg kan teste før og etter ute på veien. 

Stay tuned…

Snart ny mc-sesong

Selv om det snør her i Lørenskog for øyeblikket er jeg positiv, og har begynt å planlegge 2017-sesongen. I kveld har min kamerat og jeg brukt noen timer over kart for grensestrøkene mellom Norge og Sverige på høyde med Femunden/Idre. Foreløpige planer går i grove trekk ut på å reservere en hytte på en campingplass i Idre i Sverige i slutten av mai. Så blir det mest sannsynlig transport opp dit med syklene på henger, og så noen dager med turer ut i grusgrendte strøk derfra. På den måten slipper vi å ha med bagasje på syklene når vi dundrer rundt i naturen. Selvfølgelig vil det komme oppdateringer og mer konkrete planer her i bloggen etter hvert. 

Her er de to syklene som skal få prøve seg på denne sesongens turer:

Disse to traverne har vært ute på bærtur før, så jeg tror denne sesongen kommer til å bli veldig full av opplevelser. Bildet er fra en av våre turer i fjor, da vi kjørte hele turen med all bagasje på syklene. Erfaringene fra i fjor har lært oss at det er bedre å satse på en basecamp og slippe full oppakning på syklene. 

Så stay tuned. Min Kamerat vil også snart ha en blogg oppe, og da vil jeg selvfølgelig linke til den her.

Adventurisering KLX 250 part III

Det tar litt tid å få gjort alt man tenker på noen ganger, og ofte får man ideer fortere enn man klarer å følge opp med handling. Så jeg ser for meg at det kan bli mange innlegg før KLX’en er ferdig adventurisert. Kanskje blir den aldri ferdig…

Men altså, en ting jeg har gjort nå var egentlig bare en filleting. Men den hadde stor effekt. Og den var helt gratis. Har hele tiden følt at styret på KLX’en var et par cm for lavt for å gi komfortabel kjøring stående. Det ble til at jeg «knakk» litt i hofta, og dermed blei det slitsomt å stå over lengere strekninger. Og muligheten til å reise seg er litt viktig på denne sykkelen. Selvfølgelig når man er på dårlig underlag og gjerne vil ha tyngdepunktet så lavt som mulig, men også når man kjører på fin vei og rompa trenger avlastning. Det er ikke veldig komfortabel sal på denne sykkelen. 

Under en liten vedlikeholdsrunde på sykkelen tok jeg en nærmere titt på fothvilerne. Og de så slik ut:

En diger gummikloss som det viste seg var mulig å skru løs og fjerne. Jeg målte avstand til bakken før fjerning og etter, og effekten av fjerningen var 1,2 cm lavere fothviler. Det høres kanskje ikke så voldsomt ut, men i praksis er det en stort steg i riktig retning. Det er mye mer behagelig å stå nå. Og fothvilerne ble mye tryggere fordi man nå har godt grep selvom man er sølete på støvlene. Dessuten ser det kanskje litt tøffere ut…

Uansett en gratis, lettvinn og effektiv adventurisering. Jeg kommer uansett til å skifte ut styret til et litt høyere styre, men det haster ikke lenger. Nå er den helt grei å kjøre stående. 

Ikke den helt store greia denne gangen, men det kommer mer etter hvert. Jobber med undersøkelser på eksosanlegg, men det viser seg at det kan være en utfordring å få tak i et anlegg som ikke gir for mye lyd. Jeg liker at lyden er så lav som mulig. Ingen vits å irritere andre mer en høyst nødvendig ute i de grusgrendte strøk. 

Stay tuned…

Slankekur

Nei, jeg har ikke begynt å slanke meg. Ikke at det kanskje kunne være en god idè, men det er ikke meg det gjelder denne gangen. Det jeg skal slanke er utstyret jeg har med meg når jeg er på tur. Jeg har det problemet at jeg drar med meg en hel masse utstyr som jeg mest sannsynlig aldri vil få bruk for. Dette har jeg med meg i den veska som står bak på KLX’en. Her for litt siden veide jeg veska, og jeg må jo si at jeg blei litt overrasket. 


10 kilo verktøy, reservedeler og litt ekstra klær + bensin og «kjekt å ha»-saker. 

Det er ganske mye… Men nå skal det altså slankes. Det som trengs er en grundig gjennomgang av hva som trengs av verktøy for å gjøre de reparasjonene som det kan bli behov for ute på veien, og så må jeg sette grensen for hva jeg selv forventer at jeg skal måtte kunne fikse på tur. Målet må være å få ned volum og vekt til i hvert fall halvparten av det jeg drasser med meg, samtidig som jeg beholder graden av «sjølberging».

«Godt begynt er halvt fullendt» sier et gammelt jungelord. Og nå har jeg begynt med å dokumentere «Før». Så får vi se utover i uka hvordan «Etter» vil bli…

Dårlig pakning på fuelbottle

I går fyllte jeg de nye fuelbottlene med bensin. Så plasserte jeg dem opp/ned i ei stålbalje. Hensikten var å sjekke om de var tette. Og det var en fornuftig ting å gjøre. De var forsåvidt tette alle fire, men så skrudde jeg av korkene. Og da gikk pakningen på den ene flaska i oppløsning. Forøvrig kan nevnes at tre av flaskene har svarte pakninger, mens den som gikk i oppløsning var hvit. Kanskje den pakningen egentlig var beregnet på drikkeflaske?

   
 

Nuvel, det var jo greit at dette skjedde i garasjen og ikke ute på tur. Jeg tror jeg har funnet løsningen, for jeg hadde en eske med assorterte o-ringer stående. Innkjøpt for lenge siden på Biltema. Der fant jeg en o-ring som passet ypperlig 

  

Så nå står den flaska opp/ned i stålbalja igjen for sjekk av tetthet. Heretter skal det være med tre o-ringer av riktig størrelse på tur sammen med flaskene. En vet jo aldri om de tre siste pakningene blir dårligere over tid. 

Hvis noen har slike fuelbottles, sjekk om pakningene er bra. Er det hvite, litt tykke og myke pakninger er det kanskje en idè å skifte de ut før de går i oppløsning.

Nytt fordekk på KLX’en

Med 9500 kilometer på telleren var det på tide med et nytt fordekk på KLX’en. Kunne fått ut noen tusen til, men syns det var greit å bytte før fabrikkdekket var helt nedslitt. Dessuten ville jeg ha på dekk av samme type som jeg har bak. På 7000 kilometer byttet jeg ut bak, og valget falt på Heidenau K60 Scout. Nå har jeg også K60 Scout foran. 

Egentlig burde jeg bruke vanlige K60 bak på KLX’en. For å kunne bruke Scout-utgaven måtte jeg gå opp noen hakk i dimensjon til 140/80-18, da dette er den minste dimensjonen som finnes i 18-tom. Bakdelen med det er at det blir svært liten klaring ved baksvingen og innerskjermen. Men så har man fordelen med at man får en litt høyere utveksling med dette dekket. Faktisk er utvekslingen i 5.gir med dette dekket det samme som i 6.gir med original dekkdimensjon. Det gir litt høyere toppfart og noe roligere turtall ved motorveikjøring. 1.gir er uansett såpass lavt på sykkelen at det ikke gir noe handikapp ved terrengkjøring. Den klatrer opp hvor det skal være uansett.

En ting som er virkelig moro med KLX’en er at den er så utrolig enkel å skru på. Og man trenger ikke en drøss med verktøy. Det eneste man trenger for å demontere og montere forhjulet er det som er på bildet:

  
10 mm fastnøkkel og 19 mm pipe og en skralle.

Jeg bruker en cross-støtte som jeg løfter sykkelen opp på, så er det bare å skru av akselmutteren, løsne de 4 skruene som holder fast akselen, dra ut akselen og trekke hjulet ut. Tar i underkant av 10 minutter. Og da har jeg tatt med en kaffepause. 

Så var det en rask tur opp til MC-Partner for bytte av dekk. Av med det gamle og på med det nye. Fikk samtidig en sjekk av eiker og hjullagre, og selvfølgelig balansering. Det trengtes ingen lodd for å få det riktig, alt var bra som det var.

Vel hjemme igjen og ut i garasjen for montering. Dekket ser veldig bra ut syns jeg, og det skal bli moro å teste det. Har brukt Heidenau K60 på en Trans Alp jeg hadde og på en Versys 650, så jeg kjenner dekktypen. Var veldig fornøyd med Heidenau på de syklene, men det var tyngre sykler. Blir spennende å se hvordan K60 Scout oppfører seg på KLX’en. 

   
 
Monteringen på sykkelen gikk like greit som demonteringen. Sjekket at bremseklossene var greie mens jeg hadde hjulet av. Har også for vane å smøre et tynt lag med fett på akselen. Og også legge litt fett i speedometergiveren og på gummitetningene utenfor hjullagrene. 

   
   
Hvis man er veldig nøye på det, og det skal man vel egentlig være, så skal det brukes momentnøkkel når man strammer både mutteren på akselen og de 4 låseboltene for akselen. Mutteren på akselen skal på KLX’en trekkes til med 9 kg, og de 4 låseboltene skal trekkes til med 2 kg. Jeg bruker å få akselen på plass skikkelig, trekke til mutteren løst, stramme de 4 låseboltene, og så tilslutt stramme akselmutteren med momentnøkkel. Så pumper jeg opp trykket i bremsene, og sjekker at alt går rundt som det skal. 

Så var det en liten prøvetur. Kjørte bort til bensinstasjonen og fyllte bensin. Det gikk på 6 liter, og jeg hadde kjørt 19,8 mil, noe som skulle gi et forbruk på 0,3 liter pr mil. Ikke så værst syns jeg. 

   
 
Samtidig som jeg var på bensinstasjonen tok jeg med et par liter bensin på reservekanna. Jeg har skaffet meg 4 fuelbottles som jeg tenkte jeg skulle bruke som reservebensin når jeg er på langturer. Egentlig hadde jeg tenkt å kjøpe 2 flasker på 1,5 liter, men når jeg kom på G-Sport hadde de tilbud på 0,6 liters flaskene. De var satt ned fra 146,- kroner til 40,- kroner stykket, så da kjøpte jeg de 4 som var igjen. Skal prøve å finne på en lur måte og feste disse på sykkelen. I første omgang har jeg fyllt alle 4, og nå ligger de opp-ned i garasjen for å sjekke om de er tette. Det ser ganske lovende ut foreløpig.

  

Det var dagens lille rapport. Nå venter jeg bare på helg og fint vær, så jeg kan få testet KLX’en i sitt rette element.

Adventurisering av KLX 250’n part II

Bagasjeløsninger til små off-road sykler kan være en utfordring. Spesielt for meg som liker å ha med meg altfor mye av det meste. Kjekt og ha osv osv…  Feilen jeg gjorde i utgangspunktet var at jeg satset på toppkoffert. Og i tillegg en STOR toppkoffert. Resultatet av den satsingen var mye vibrasjoner og dermed sprekker i diverse festebraketter bakerst på ramma. Men man lærer jo etter hvert.

Så nå er det tid for å prøve en litt annen løsning. Min teori er at man bør pakke i myke vesker. Da unngår man i hvert fall vibrasjonsskader. Bakdelen er festing på sykkelen. En koffert er liksom festet solid til sykkelen, og ferdig med det. Mens en myk veske må stroppes fast og det blir mye styr med reimer og strikker o.l. 

Men så begynte jeg å tenke litt. Det var ikke lett, men jeg tror jeg kom fram til en grei løsning. Bakerst i garasjen hadde jeg en gammel tankveske som jeg brukte på Gamle før i tiden. Den er stor og den kan også utvides i høyden. Opplegget med den veska er at man fester et bunnstykke til en metallbensintank med magneter som er sydd inn i sidene på bunnstykken. Så er det en lang stropp som man fester rundt styrehodet på ramma. En veldig grei løsning på de fleste måter, bortsett fra at det er veldig kronglete når man skal fylle bensin, for da må man løfte av veska. På KLX’n ville det ikke være mulig å bruke en så stor tankveske på tanken, men jeg hadde planer om å få plassert veska bak. Og for å få det til å fungere måtte jeg gå noen runder i tankeboksen.

Målet var å lage en løsning slik at veska lå delvis på den bakerste delen av salen, og delvis på understellet av bagasjebrettet. Da kunne jeg pakke veska slik at det tyngste kom på salen, og de letteste kom bakerst på bagasjebrettet. Videre var det et mål at veska skulle være enkel å fjerne uten bruk av stropper eller strikker. Og ideen jeg hadde skulle i teorien la meg nå disse målene.

Først modifiserte jeg bunnstykket. Jeg klippet helt enkelt av sidene som inneholdt magnetene. Disse ville jeg ikke trenge.

  
Da satt jeg igjen med underdelen og reimene. På bildet er de 4 sidereimene surret sammen med gaffatape. Den reima som går ut til venstre på bildet er opprinnelig ment å feste rundt styrehodet når man bruker veska på en tank. Vi ser også glidelåsen som man fester selve veska til underdelen med.

Neste punkt var å få festa underdelen til sal/bagasjebrett på KLX’en på en trygg og stødig måte. Originalt er det en stropp over salen på KLX 250, omtrent midt på salen. Hvorfor den egentlig er der vet jeg ikke. Den demonterte jeg omtrent med det samme jeg fikk sykkelen, for den var ukomfortabel å sitte på.

  
På bildet over har jeg lagt stroppen der den var plassert originalt. Som det vises på bildet er det jo mulig å flytte denne stroppen til det bakerste salfestet. Og da ville den havne rett under der hvor veska skulle ligge. Plutselig så jeg en mulighet til et feste for underdelen til tankveska.

  

Så var det å lage en ordning for å få festet underdelen til veska til stroppen. Jeg skar fire spor i underdelen, så langt fremme som mulig. Jeg ville ha stroppen først inn i underdelen, så ut igjen på midten, og så inn igjen i underdelen, før den gikk ut igjen og ned til salfestet på andre siden. Det ble slik:

  
På bildet ser man det fra undersiden. Grunnen til at jeg ville ha den ut på midten skal jeg komme tilbake til.

Så monterte jeg stroppen på plass over salen. Det blei litt kronglete å få skrudd inn de to skruene som holder salen, men med litt lengere bolter gikk det greit. Jeg ser at selve stroppen antagelig bør skiftes ut med en solidere stropp på sikt, men foreløpig tester jeg det slik det er. En bit av en lastestropp er antagelig en mer solid løsning. Når jeg hadde skrudd stroppen på plass ble det slik:

  
Så kommer vi til grunnen for at jeg lot stroppen på ut på undersiden på midten. Jeg tenkte kanskje at det kunne være greit å bruke de lange reimene som egentlig skulle gå rundt styrehodet ved normalt bruk av veska. Disse reimene blir nå i bakkant, og jeg trakk dem fram under bagasjebrettet, gjennom den tilgjengelige stroppen og tilbake igjen under bagasjebrettet. Skal prøve å vise det på noen bilder:

   
   

Når jeg da strammet den reima, strakk den på en måte ut hele underdelen på en fin måte. Så nå hadde jeg et greit feste i framkant på salen og jeg hadde et greit feste som strakk ut underdelen. Det som da gjensto var å få et greit feste i bakkant under bagasjebrettet. Og til det benyttet jeg de bakre originale reimene som var på underdelen. Slik:

   
 
Dermed var underdelen til tankveska solid festet til sykkelen. Og der kan den ligge uansett om jeg har med meg veska eller ikke. Og den sitter stødig og godt fast. I hvert fall så lenge stroppen over salen holder. Og skal jeg ha med meg veska, er det bare å feste den med glidelåsen:

   
   

Regner med at dette blir en helt grei løsning. Veska er slik at den kan utvides i høyden ved hjelp av glidelåser. Den blei ganske stødig nå, og jeg slipper å stroppe den noe mer. Så den vil dekke mitt behov på dagsturer. På lengere turer vil jeg i tillegg bruke myke sidevesker som har reimer over salen og festes med stropper i de bakre fothvilerne. Jeg planlegger også å skaffe en liten tankveske, men det må vente til jeg har bestemt meg for hvordan styre jeg skal montere.

Neste punkt på adventuriseringen blir å finne ut hvor og hvordan jeg skal montere fire fuelbottles jeg ønsker å ha med meg…