Alle innlegg av Jalmar

Overhaling Z650SR part 2

Søndag 16. april 2017

.

Så starter prosjektet for alvor. Jeg velger å starte bakfra. Dels fordi fronten på sykkelen ikke kan fjernes før motoren er demontert, og dels fordi det meste bak motoren er enkelt å demontere. Dessuten er mye av bakdelen allerede demontert, så kan likegodt fortsette der. 

.
Eksosanlegget blir første punkt. Det sitter såpass i veien for så mange andre ting, så like greit å bli kvitt det. Dette er et uoriginalt 4-1 anlegg fra Vance & Hines. Bra lyd og veldig enkelt byggd opp og montert. I utgangspunktet var dette et kromma anlegg, så det skal bli spennende å se hvordan krommen har klart seg gjennom vinterkjøringa og 8 års lagring innerst i garasjen. 

.
Anlegget er 2-delt, svanehalsene og 4-1 kollektor + bakre potte. Bakre potte er skrudd fast i samme bolten som bakre fothviler skal sitte. Jeg har aldri brukt bakre fothvilere på denne sykkelen, så de ligger lagret. I utgangspunktet trodde jeg at dette festet ville by på noen utfordringer, for det så slik ut:

.
.
Men en liten dusj med 5-56 og en runde med stålbørsten gjorde underverker. Mutterne lot seg enkelt skru av. Det viste seg ganske snart at potta hadde rusta fast i skjøten mellom potte og frontstykke, så jeg måtte skru løs festene foran i tillegg, og så fjerne hele anlegget komplett. De 4 svanehalsene er presset fast mot motortoppen ved hjelp av avstandstykker og en aluminiumsring for hver svanehals. Aluminiumsringene presser det hele sammen ved hjelp av to muttere på hver ring. Veldig knotete å montere når man står der med et nytt anlegg som skal monteres. Man må holde sammen avstandshylsene og presse anlegget mot toppen samtidig som man presser aluminiumsringen på plass og entrer mutterne. Men nå var det demontering, og det er mye enklere. Bare å skru av mutterne, så ramler alt fra hverandre. 


.
.
Egentlig er innfestingen på dette anlegget litt risikabelt. Hvis man skulle være så uheldig å få et kraftig slag mot anlegget, vil det ganske sikkert ende med at man får ødeleggelser på motortoppen. Jeg hadde følt meg tryggere hvis det hadde vært et feste f.eks der svanehalsene går under motoren. Men det har holdt ganske bra, så det er sikkert jeg som er for nervøs når det gjelder sånne ting. Dessuten skal det mye til av man får slag opp i anlegget ved normal gatekjøring. 

.
Etter demontering av anlegget var det fram med 5-56 igjen, og dusje rikelig rundt skjøten mellom potta og frontdelen. I og med at jeg ikke har dårlig tid med delingen kommer jeg til å dusje med 5-56 med jevne mellomrom, så regner jeg med at rusta i skjøten gir seg etter hvert. Ved neste montering av anlegget skal jeg smøre godt med kobberpasta i skjøten, så blir det ikke mer rust der i hvert fall. 


.
.
Forøvrig ser det ut for at potta har klart seg rimelig bra, men kollektoren og bakre delen av svanehalsene er ganske rustne. Jeg får vurdere hva jeg skal gjøre. En løsning ar å sandblåse og lakkere bakre delen av svanehalsene. En annen løsning er sånn eksostape som de brukte i «gamle dager» og surret rundt eksosrørene for å isolere varmen inne i rørene. 
.
.
Neste punkt var å demontere bakhjulet. Jeg forventet at dette skulle gå rimelig greit. Jeg har alltid vært svært nøye med å smøre inn aksler med fett ved montering. Da slipper man som regel problemer med rust på akslene, og man får det enklere når ting skal demonteres. På utsiden var det uansett mye møkk og rust, så det var bare å sette i gang med 5-56 og en liten stålbørste.

.
.
Fikk da banka ut låsesplinten og satt verktøy på bakakselmutteren. Lettelsen var stor når mutteren løsnet som om den nettopp skulle vært skrudd fast, og jeg kunne skru av mutteren med fingrene. Utrolig hvor smart det er med fett på akslene ved montering.


.
.
Så var det bare å bygge opp under bakhjulet og slå bakakselen ut med gummiklubba. Akselen var helt strøken og lot seg fjerne enkelt og greit. Fjernet oppbyggingen under hjulet og slapp hjulet ned og ut. På denne sykkelen sitter bremsekalipperen fast i akselen og i et støttestag som er festet i baksvingen. Derfor behøver man ikke bekymre seg for kalipperen når man fjerner hjulet. Tok så en rask inspeksjon på bakhjulet. Hjullagrene, tetningene og øvrig «innmat» i bakhjulet var helt strøkent. Ingen inntrenging av fuktighet i løpet av den siste vinteren denne sykkelen ble brukt. Må si at håpet om en enkel overhaling stiger etter hvert som jeg demonterer.


.
.
Så hadde turen kommet til baksvingen. Jeg tenkte at jeg skulle klare å demontere baksving, fjærer og bakbrems i ett stykke. Dette for å slippe å søle med bremsevæske og mulig gjenstridig lufteskrue etc. Dessuten kunne det være greit å ha minst mulig løse deler slengende rundt. Så først løsnet jeg mutteren på akselen til baksvingen og skøyv ut akselen. Det gikk silkemykt. Nok en gang takket være god innfetting ved montering. Deretter skrudde jeg av muttrene på øvre fjærfester. Så måtte jeg demontere bakbremspedalen og trekke staget, som går fra pedalen og opp i bremsepumpa, ned og vekk. Så skrudde jeg løs bremsepumpa. Etter det gikk det greit å slippe baksvingen ned, tre kjedet over venstre bakfjær, og fjerne baksvingen komplett. Jeg stripset bremsepumpa fast til høyre fjær, så kan den henge der til jeg skal overhale bremser og baksving. 


.
.
Det var i korte trekk dagens innsats. Så nå ser Gamle slik ut:


Stay tuned…

Overhaling Z650SR part 1

Dette er starten på overhalingen av Gamle. Jeg har laget en side som man finner ved å klikke på «Kawasaki» – «Kawasaki Z650SR» – «Overhaling Z’en 2017» i meny-linja. Der vil jeg skrive hele prosjektet fortløpende for å ha en side der alt er samlet. Samtidig vil jeg skrive her i bloggen slik at de som måtte ønske det kan skrive kommentarer o.l. Innholdet blir likt, men her i bloggen vil det bli spredt mellom alle andre innlegg. Håper noen finner dette og kan ha glede av det. 

.

.

Lørdag 15. april 2017
Det er absolutt på høy tid å starte en overhaling av den gamle Z650SR’en nå. Den har stått nedgrodd av møkk i et hjørne i garasjen siden våren 2009. Jeg brukte den som vintersykkel fram til da. Jeg begynte en forsiktig nedplukking umiddelbart, men det stoppet ganske fort. Så dessverre skjedde det ingenting mer med Z’en før jeg «fant den igjen» nå. Og jeg kan likegodt innrømme det med det samme at den er overmoden for litt stell og puss. 

.

.
Slik fremsto Kawasaki Z650SR i brosjyrene når den var ny:

.
.
Og slik så min ut når jeg trillet den fram i garasjen:

.
.

Ute i solskinnet for første gang siden våren 2009:

.
.

Dette ser ikke helt bra ut. Her er det mye jobb som må gjøres for å få den gamle Z’en tilbake på veien. Men alt ser ikke helt håpløst ut, for under møkka kan det fortsatt være håp:

.
.

Målet med dette prosjektet er å få Gamle tilbake på skilter. Ikke som en strøken originalsykkel, men som en brukssykkel. Jeg satser på en nedplukking først, og så starte med ramma. Skal bygge den opp igjen bit for bit, med mest mulig bruk av gamle deler. Motoren har jeg ikke tenkt å åpne, bare satse på en grundig rengjøring når den allikevel er ute av ramma. Vi får se åssen det utvikler seg. 

Første grustur 25. mars 2017

Den 25. mars gikk årets første grustur av stabelen sammen med HP og hans XT660 Tenere. Vi la ruta opp til Aurskog og videre via svingete asfaltveier i retning Mangen Kirke. Før vi kom helt fram til Mangen Kirke, tok vi en avstikker for å sjekke skiføret.


.

.

Fortsatt vinter litt utenfor hovedveien, men det var råtten snø og is, så festet var egentlig ganske greit. Etter hvert kom vi fram til der hvor ingen hadde kjørt på en stund. HP er ikke den som gir seg først, så han dro i godt driv innover den snødekte veien. Under den råtne snøen var det is, så det endte slik:

.

.

Både Tenereen og KLX’en er sykler bygget for tøffe tak, så det er jo egentlig bare å løfte opp sykkelen og prøve på nytt. Så lenge sjåføren kommer fra det med livet i behold spiller det ingen rolle med resten. I dette tilfellet hadde bakbremspedalen på Tenereen fått seg en smell, så bakbremsen lå på. Men etter litt bending så var alt som nytt igjen. 

Etter denne avstikkeren kjørte vi opp til Mangen Kirke. Der ble det kaffepause med sjokolademuffins. Været var bra og stemningen høy. Og bare for å få slått fast at det ikke bare er fjortenåringer som benytter en hver sjans til å sitte med nesa i telefonen:

.

.

Etter kaffepausen gikk ferden videre innover i skogen i retning Disenå. Grusveiene var sporete og bløte. Det gjaldt å holde farten oppe for å unngå å synke nedi. Store hull fulle av sølevann og hyppige vaskebrett gjorde kjøringen spennende. Stedvis var det fortsatt is i veien og dype hjulspor, så det blei ikke de helt store utskeielsene. Det er utrolig mange flotte steder innover i disse skogene, og når vi nærmet oss sivilisasjonen blei det en kaffepause til.

.

.

Istedenfor å kjøre til Disenå, og få kjedelig asfaltvei hjemover, snudde vi og bestemte oss for å teste en «snarvei» gjennom skogen i nogenlunde riktig retning. Under mottoet: «Go hard or go home», entret vi en sti innover i skogen. Det gikk forsåvidt helt greit. 10 cm råtten snø er ingen hindring for oss tøffe gutta. Det var først når snøen skjulte et dypt hull i underlaget det blei litt utfordrende:

.

.

Tenereen sto godt plassert på bånnplata. Men vi ga oss ikke. Etter hvert klarte vi å dytte sykkelen bakover et stykke. Vi syns nok at sykkelen var utrolig tung å dytte, men vi klarte det. Da oppdaget vi at sykkelen sto i gir, så ikke så rart at det var tungt. 

Ny oppstart og full gass framover. Tenereen hoppet over hullet den hadde stått fast i tidligere, og ferden fortsatte noen meter. Problemet var at det var et område med stålis rett etter hullet. Og når man egentlig ikke har fått stabilisert seg etter hullhopping, og så havner på is, kan det fort gå slik:

.

.

Jeg skal hilse og si at det var tungt å løfte opp sykkelen der. Den sklei unna og vi sklei. Skikkelig mosjon det der. Så «Go hard or go home» blei ganske fort til «Go home». Det begynte å bli litt seint på dagen også, så vi valgte å snu og komme oss ut på veien igjen. 

Hjemturen blei ganske begivenhetsløs. Mørket kom og lavere temperaturer, så det var full fokus på å komme seg hjem i garasjen så fort som mulig. Ned til Aurskog, videre til Fetsund og hjem. 

Så slik var oppstarten på årets grus-sessong. Fin tur, men litt for tidlig for de store utskeielsene. Vi planlegger lengere og tøffere turer utover i sesongen. Blant annet blir det en 4-dagers tur til Sverige i slutten av mai…

Mc- og scooter-sesongen i gang 2017

Denne helgen har vært mc- og scooter-relatert. I går var det KLX’en som fikk olje/filter-skift og litt ettersyn, og i dag har det vært scooteren som har fått litt stell. Fordelen med asiatiske kjøretøy er at man som regel kan slippe greit unna når det gjelder vedlikehold. Bare de får oljeskift regelmessig og litt smøring og justeringer, så triller de og går år etter år. Det er i hvert fall min erfaring. Hverken KLX’en eller scooteren er produsert i Japan, så derfor skreiv jeg asiatiske. 

KLX’en fikk en tur opp til MC-Partner på Skedsmokorset i går. Der kjøpte jeg oljefiltre til både KLX’en og scooteren. Scooteren skal få rulle noen kilometer til før oljeskift, men KLX’en var moden for et skift. Jeg skifter alltid oljefilter samtidig som oljen. På KLX’en går det bare ca 1,4 liter olje, så jeg har tro på hyppige skift på den lille motoren. Det er en billig forsikring syns jeg. I det hele tatt så er det utrolig mye billigere å drifte disse to små syklene enn en stor sykkel, og de gjør jobben vel så bra. 

Etter oljeskift og smøring av kjedet, tok jeg en runde rundt Fetsund og Sørumsand sånn for å få starta sesongen. Nå som KLX’en ikke er hemmet av turtallsperre er det en svært underholdende sykkel å putre rundt på. Og snart blir det mer kjørbart ute i grusgrendte strøk og da gjelder det at KLX’en er klar. 

I dag var det scooteren som skulle få sesongstarten sin, og stellet før avreise var egentlig bare å skru fast batteriet og sjekke lufttrykk i dekkene. Tok en polering av frontglasset også. Kan være greit å fjerne insektsrestene fra forrige sesong for å gjøre plass til nye. Scooteren fyret på første slaget og gikk perfekt som alltid. Så var det på med kjøreutstyret og full fres ut på veien. Valgte en rute nedom Oslo, ut forbi Tyrigrava, over til Ski og E18 ut til Elvestad, for så å kjøre RV120 tilbake til Lillestrøm og hjem. Jeg hadde kledd meg godt i det kalde været, men værbeskyttelsen på scooteren er utrolig bra, så det blei å fjerne litt klær underveis. Scooter er utrolig morsomt og praktisk, og anbefales på det sterkeste. 
..

Her er noen bilder fra turen i dag:
.

Utenfor Tyrigrava

.

Det var ingen andre sykler der selvom været var fint og veiene tørre.

.

Ved Holttjern i Enebakk. Fortsatt is på tjernet. 

.


Den store eksospotta på scooteren er godt egnet til hanskevarming på stoppene. Kan ikke skjønne at folk skifter ut potta for å få mere lyd og mindre nytteverdi. Under turene kan man varme klær i bagasjerommet under salen. Der blir det ganske varmt fra motoren. 

.

Så da har begge syklene fått rørt litt på seg, og sesongen er i gang for alvor. Håper denne sesongen kan by på mange anledninger for å få kjørt, og at ryggen min holder. Det er litt spennende om jeg kan fortsette å kjøre så mye som før, i hvert fall når det gjelder KLX’en. Den er ikke akkurat komfortabel med den smale og harde salen. Scooteren er suveren når det gjelder komfort, så den regner jeg med at ryggen min vil tåle i lang tid ennå. 
Stay tuned…

Nytt liv til KLX’en

Når man har en motorsykkel med bare 250 ccm og 22 hestekrefter, er det viktig at det ikke er for mange restriksjoner på effekten. På KLX 250 S har fabrikken lagt inn turtallsperre på 4. – 5. og 6. gir. På mitt eksemplar gjorde det at maks turtall på 4. gir var ca 8500 omdreininger, på 5. gir ca 8200 omdreininger, og på 6. gir ca 8000 omdreininger. Det vil si at toppfarten på flat vei i 6. gir var ca 110 km/t, og når man kom til en motbakke så var det ikke futt nok i motoren til å holde farten oppe. Det er ingen restriksjoner på de tre laveste girene, så der drar motoren villig opp til rødfeltet ved 10500 omdreininger. Det lønner seg å gire ved 9-9200 omdreininger for da dabber effekten av. I tillegg har min sykkel et handikap fordi jeg har en større dekkdimensjon bak som gir litt høyere giring.

Så målet mitt var å bli kvitt denne sperra som hindrer fri flyt på de tre høyeste girene. Ikke for å kunne kjøre så veldig mye fortere, men for å kunne ta bakkene i samme fart som øvrig trafikk i det minste. Løsningen viste seg å være såre enkel. Motorstyringen regner ut hvilket gir man kjører i ved å registrere turtall og hastighet. Videre fant jeg ut at en forutsetning i systemet var at klutchen var ute. Derfor er det en enkel strømbryter ved klutchhåndtaket som slipper gjennom strøm når man holder klutchhåndtaket inne. Så når det går strøm gjennom den kontakten, vet motorstyringen at klutchen er inne og legger ingen begrensninger på turtall. Man kan altså ruse motoren til rødfeltet i alle girene så lenge man holder klutchhåndtaket inne. Så da var det enkelt og greit bare å kortslutte klutchkontakten med en ledningstump, slik at motorstyringen nå tror at klutchen er inne hele tiden. 
.

Og jeg skal hilse og si at forandringen var merkbar. En liten prøvetur viste at turtallsbegrensningen er borte. Den dro lett 10000 omdreininger i 4. gir, 9500 omdreininger i 5. gir og ca 9000 i 6. gir. Noe som ga en fart på 117 km/t på 4. gir. Jeg avbrøt testen i 6. gir når jeg passerte 130 km/t, men det var fortsatt futt igjen. Så nå er den sånn som jeg mener den burde ha vært hele tiden. Og når jeg nå kommer til bratte baker med full bagasje, kan jeg bare gire ned og da ha krefter nok til å komme opp i bra tempo. Det gjenstår å se hvordan dette påvirker bensinforbruk og sånne ting, men jeg tror nok jeg vil oppleve en liten økning. Jeg vet ikke hvordan dette påvirker blandingsforholdet til motoren, men jeg vil jo tro at den får litt feitere blanding og at bensinforbruket vil øke av den grunn. Kanskje tennpluggen vil måtte skiftes litt oftere. Vi får se etter hvert.

En ting som er viktig å nevne med denne forandringen er at startsperren i systemet nå ikke fungerer. Når motorstyringen tror at klutchen en inne, vil man kunne aktivisere startmotoren når man kjører. Det er egentlig litt skummelt. Så jeg skal lage et lokk over startknappen så jeg ikke ved en feiltagelse kommer til å trykke på startknappen mens jeg kjører. 

Så dette var en artig forandring. Jeg skal finne en mer permanent løsning etter hvert. Kanskje montere en vippebryter slik at jeg kan koble ut dette når jeg kjører utenfor veien, slik at jeg ikke får koblet inn startmotoren utilsiktet. 

Stay tuned…

Oppdateringer av sider

Da har jeg jobba litt med innholdet på sidene som omhandler motorsyklene. Meningen var å få til sider man kan komme inn på via menyen oppe på siden. Etter hvert som jeg får oppdatert disse sidene, er det meningen at man kan klikke seg inn på det som måtte interessere og få opplysninger uten å måtte lete gjennom blogginnlegg. Foreløpig er det mekanisk logg som er lagt ut for begge syklene. 

Fuel bottles oppdatering

I og med at det var varmegrader og bittelitt vårlig i lufta i dag så blei det en liten tur ut i garasjen. Jeg fikk kombinert mosjon og nytte ved å ta fram snøskuffa og skuffe vekk snø på gårdsplassen foran garasjen. Kan jo være greit å hjelpe naturen litt med å bli kvitt denne snøen. Dessuten er det greit å være ute når man har muligheter til det. Ingen har vondt av å røre på seg litt. 

Etter måkinga begynte jeg å rydde litt i garasjen. Og en av de tingene jeg startet med var å finne fram de 4 bensinflaskene jeg har med meg som reserve når jeg er ute med KLX’en. I utgangspunktet har jeg vært fornøyd med flaskene. De har holdt tett og de er såpass små at de er lette å finne plass til i bagasjen. Planen var å tømme bensinen fra flaskene over på sykkelen og så fylle ny bensin i flaskene. Men da fikk jeg meg en overraskelse. Flaskene var umulig å få åpnet. Korkene satt som støpt fast. Men har man tilgang på verksted så har man tilgang på verktøy. Så jeg fikk da løsna korkene. Og det jeg så var at korkene tydeligvis ikke tåler bensin. Plasten i korkene hadde gått mer eller mindre i oppløsning og nærmest limt seg fast til flaskene. Og når jeg da først hadde skrudd dem ut, var det ikke mulig å få skrudd dem inn igjen. Gjengene på korkene var rett og slett delvis borte. 


Flaskene i seg selv er i aluminium, så de var like fine etter en grundig rengjøring. Men nå har jeg lært at korkene på disse bensinflaskene ikke tåler vanlig 95 oktan blyfri bensin. Det kan være at vanlig bensin inneholder stoffer som ikke bensinen til kokeapparater inneholder, men det kunne være en ide for produsenten av flaskene å opplyse om dette på flaskene. For jeg er nok ikke alene om å se at det kan være kjekt å kombinere reservebensin til sykkelen og bensin til kokeapparatet i samme flasker. 

Så nå er korkene til bensinflaskene kastet og flaskene står uten korker på hylla i påvente av en korkløsning som holder. Kanskje kan det være mulig å få tak i metallbolter som kan passe i flaskene. Hvis ikke, så kan flaskene være nyttige til andre ting i garasjen. 

Men nå må jeg i tenkeboksen igjen når det gjelder å få med seg reservebensin på tur. Touratech har noen kjekke 2-liters kanner med fester som kunne være kjekke, men da må jeg finne et sted å feste de på KLX’en. Har tenkt litt på noen metallbraketter under plasten foran ved radiatorene som kunne beskytte radiatorene og samtidig bære bensinkanner, men har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal løse dette i praksis ennå.

Stay tuned…

Er våren her nå?

I dag har det vært skikkelig vårvær her på Lørenskog. Sola har begynt å gi litt varme og snøen smelter med rekordfart. Så jeg tok en tur ut i garasjen for å sjekke opp litt på syklene. Scooteren skal få lov å stå i fred en stund til, men jeg sjekket batteriet og tok et bilde av instrumentene slik at jeg har kilometerstanden lagret. Så satt jeg på laderen litt på batteriet for å toppe det opp. 

KLX’en blei trilla ut i sola og starta opp. Den fyra på 3. forsøk og purret jevnt og flott. Jeg tok en forsiktig runde i lavt tempo rundt på feltet her bare sånn for å få litt bevegelse på mekanikken. Den har gått drøyt 15000 kilometer nå, så jeg tror jeg skal spandere et oljeskift før sesongen starter for alvor. Siste service var på ca 12000 kilometer, så den kunne rulla litt lenger, men jeg har bestemt meg for at jeg skal ta servicene selv heretter og da kan det være greit å starte med blanke ark i starten av sesongen. Slik den sykkelen blir brukt tror jeg det også er en god investering å korte ned litt på anbefalte intervaller når det gjelder vedlikehold. Satser på at jeg skal gi både scooteren og KLX’en en egen side der jeg loggfører vedlikehold, reparasjoner og kilometerstand her på bloggen. 

En av de tingene jeg skal gjøre med KLX’en så fort som mulig er å overstyre en turtallsperre som fabrikken har lagt inn på 4.-5.- og 6. gir. Det tok litt tid før jeg fant ut hva som gjorde sykkelen så treig på de høyeste girene, men det viste seg at det er programert inn en sperre som gjør at turtallet på de høyeste girene ikke kan overstige ca 8000 omdreininger. Mest sannsynlig er dette gjort for å forhindre at toppfarten blir for høy i forhold til kjøreegenskapene på sykkelen. Og det er en god tanke. Men det gjør at sykkelen virker daff på landeveien. Toppfarten blir rundt 105 km/t og motbakker blir svært krevende. Jeg har lest litt på diverse fora at man kan bypasse en bryter ved klutchen slik at motorstyringen tror at klutchen er inne. Da blir ikke turtallsperren aktivert, og man kan bruke hele motorens potensiale uansett gir. Det rapporteres om at toppfarten øker fra 105 km/t til sånn rundt 130 km/t, og at sykkelen blir mye mer livlig på landeveien. Jeg er ikke spesielt ute etter høyere toppfart, men jeg kunne absolutt tenke meg å kunne bruke hele turtallsregisteret for å kunne holde farten i motbakker. For i utgangspunktet er denne lille motoren ganske energisk bare man lar den fly på litt turtall. Jeg skal legge ut dette prosjektet her i bloggen så fort jeg får startet. Trenger bare kjørbare veier slik at jeg kan teste før og etter ute på veien. 

Stay tuned…

Snart ny mc-sesong

Selv om det snør her i Lørenskog for øyeblikket er jeg positiv, og har begynt å planlegge 2017-sesongen. I kveld har min kamerat og jeg brukt noen timer over kart for grensestrøkene mellom Norge og Sverige på høyde med Femunden/Idre. Foreløpige planer går i grove trekk ut på å reservere en hytte på en campingplass i Idre i Sverige i slutten av mai. Så blir det mest sannsynlig transport opp dit med syklene på henger, og så noen dager med turer ut i grusgrendte strøk derfra. På den måten slipper vi å ha med bagasje på syklene når vi dundrer rundt i naturen. Selvfølgelig vil det komme oppdateringer og mer konkrete planer her i bloggen etter hvert. 

Her er de to syklene som skal få prøve seg på denne sesongens turer:

Disse to traverne har vært ute på bærtur før, så jeg tror denne sesongen kommer til å bli veldig full av opplevelser. Bildet er fra en av våre turer i fjor, da vi kjørte hele turen med all bagasje på syklene. Erfaringene fra i fjor har lært oss at det er bedre å satse på en basecamp og slippe full oppakning på syklene. 

Så stay tuned. Min Kamerat vil også snart ha en blogg oppe, og da vil jeg selvfølgelig linke til den her.

Elsykkelen innkjørt

Nå har jeg 150 kilometer syklet på elsykkelen. Jeg føler vel at den er sånn jeg vil ha den nå. Det nye setet har gjort at jeg faktisk kan sykle en tur uten å bli invalid kommende dag, og kroppen har vendt seg til syklingen. For jeg merker allerede etter en snau måned at formen har blitt bedre. Eller det kan være at jeg har kommet forbi plagene som kom etter de første turene. Jeg var så støl i leggene den første tiden, så det var vondt å gå. Men nå har det gått over og alt er fryd og gammen. At jeg har hatt godt av denne syklingen er hevet over all tvil. 

Nå som jeg har fått bittelitt erfaring med elsykkel, forstår jeg bedre det som blir skrevet om elsykler. Og jeg har lært en god del om hva som kunne vært bedre. Så sånn sett har mitt forsøk vært bra. Det anbefales å starte med billigste løsning slik at man faktisk vet hva man trenger før man legger de store pengene i sykkel og utstyr. For mitt vedkommende kommer jeg nok mest sannsynlig å bruke Biltema-sykkelen til daglig-transport helt til den faller fra hverandre. Men i tillegg har jeg lyst til å bygge en skikkelig sykkel som tilfredsstiller alle behov for mer avansert sykling. Jeg ser for meg en sykkel med noe sterkere motor og kjøreegenskaper som egner seg off-road. Jeg har en gammel Kona med 21 gir og fjæring foran, og den kunne jeg tenke meg å bruke som utgangspunkt. Kanskje med en 500 eller 750 watts krankmotor og litt skikkelig batteri. Men foreløpige undersøkelser viser at dette er et kostbart prosjekt, så foreløpig blir det lagt litt på is. Men det er jo lov å drømme. 

Min sykling startet 3.februar. Og jeg har nå tilbakelagt ca 150 kilometer. Det har til tider vært kaldt og guffent, men stort sett har det ikke vært noen problemer med å sykle vinterstid. Det har ikke vært skikkelig vinter i år, så mulig jeg hadde sagt noe annet hvis det hadde vært en normal vinter med normal snømengde. Piggdekkene som sitter på sykkelen er billige piggdekk fra Biltema, og jeg er imponert over hvor godt grep de har på is og slaps. Og når man har navmotor i forhjulet er man avhengig av skikkelig grep. Jeg har ved flere anledninger merket at sykling på is i oppoverbakke kan gi noen spennende opplevelser når motoren klarer å spinne forhjulet. Den erfaringen forteller meg at krankmotor kanskje kunne gi en bedre følelse på vinterføre. Fordelen med trekk på forhjulet er at man faktisk har 2-hjulstrekk på sykkelen, og det kan ha sine gode sider når føret er vanskelig. I høy snø eller på slaps virker det som om forhjulet styrer bedre når motoren trekker. Og det setter jeg som et stort pluss. Men neste elsykkel blir med krankmotor. Den største fordelen med krankmotor er at den utnytter sykkelens gir. Jeg vil tro det gjør at motoren yter bedre i motbakkene. Ikke at jeg har savnet noe på min sykkel, men i de seigeste oppoverbakkene kunne jeg nok ønske meg litt mer kraft for å holde farten. Dette vil jeg anta blir mer merkbart når sommeren kommer og man er tryggere på underlaget. 

Så jeg samler erfaringer etter hvert nå. Jeg skal følge opp med jevnlige rapporter her i bloggen. Biltema-sykkelen skal brukes uten å bli skjemt bort med for mye stell, så det vil antagelig fort vise seg om den holder mål eller ikke, og hva som eventuelt ikke er bra nok. Foreløpig har alt fungert over all forventning, og særlig rekkevidden på batteriet har vært positivt. 21 kilometer på tur med rimelig seige bakker, i -2 grader, viste at det fortsatt var to av fire lys igjen på batteriet. Det skal bli spennende å se hvordan temperatur og sommerdekk og lignende vil påvirke rekkevidden. Min innledende plan var å skaffe et batteri til slik at jeg kunne ta med et fulladet batteri på de lengste turene eller når jeg skulle ha med henger. Vi får se om jeg kjøper et batteri til, eller om jeg putter de pengene inn i et nytt prosjekt istedet. Krankmotor på Konaen er fristende, eller rett og slett begynne å spare til en elektrisk off-road sykkel av anerkjent merke. Jeg ser for meg at det kunne vært moro å sykle innover i marka på fine sommerdager. Bra trening og sikkert moro. 

På tur til Mariholtet Sportsstue i Østmarka:

Appelsinpause på vei mot Kurland på en av de fine gang/sykkelveiene i Lørenskog


Målet er å skrive litt her i bloggen hver dag om litt av hvert. Snart begynner mc-sesongen, og det er planer både for KLX’en og scooteren. I tillegg skal det sykles mye på elsykkelen. 😀