Mc- og scooter-sesongen i gang 2017

Denne helgen har vært mc- og scooter-relatert. I går var det KLX’en som fikk olje/filter-skift og litt ettersyn, og i dag har det vært scooteren som har fått litt stell. Fordelen med asiatiske kjøretøy er at man som regel kan slippe greit unna når det gjelder vedlikehold. Bare de får oljeskift regelmessig og litt smøring og justeringer, så triller de og går år etter år. Det er i hvert fall min erfaring. Hverken KLX’en eller scooteren er produsert i Japan, så derfor skreiv jeg asiatiske. 

KLX’en fikk en tur opp til MC-Partner på Skedsmokorset i går. Der kjøpte jeg oljefiltre til både KLX’en og scooteren. Scooteren skal få rulle noen kilometer til før oljeskift, men KLX’en var moden for et skift. Jeg skifter alltid oljefilter samtidig som oljen. På KLX’en går det bare ca 1,4 liter olje, så jeg har tro på hyppige skift på den lille motoren. Det er en billig forsikring syns jeg. I det hele tatt så er det utrolig mye billigere å drifte disse to små syklene enn en stor sykkel, og de gjør jobben vel så bra. 

Etter oljeskift og smøring av kjedet, tok jeg en runde rundt Fetsund og Sørumsand sånn for å få starta sesongen. Nå som KLX’en ikke er hemmet av turtallsperre er det en svært underholdende sykkel å putre rundt på. Og snart blir det mer kjørbart ute i grusgrendte strøk og da gjelder det at KLX’en er klar. 

I dag var det scooteren som skulle få sesongstarten sin, og stellet før avreise var egentlig bare å skru fast batteriet og sjekke lufttrykk i dekkene. Tok en polering av frontglasset også. Kan være greit å fjerne insektsrestene fra forrige sesong for å gjøre plass til nye. Scooteren fyret på første slaget og gikk perfekt som alltid. Så var det på med kjøreutstyret og full fres ut på veien. Valgte en rute nedom Oslo, ut forbi Tyrigrava, over til Ski og E18 ut til Elvestad, for så å kjøre RV120 tilbake til Lillestrøm og hjem. Jeg hadde kledd meg godt i det kalde været, men værbeskyttelsen på scooteren er utrolig bra, så det blei å fjerne litt klær underveis. Scooter er utrolig morsomt og praktisk, og anbefales på det sterkeste. 
..

Her er noen bilder fra turen i dag:
.

Utenfor Tyrigrava

.

Det var ingen andre sykler der selvom været var fint og veiene tørre.

.

Ved Holttjern i Enebakk. Fortsatt is på tjernet. 

.


Den store eksospotta på scooteren er godt egnet til hanskevarming på stoppene. Kan ikke skjønne at folk skifter ut potta for å få mere lyd og mindre nytteverdi. Under turene kan man varme klær i bagasjerommet under salen. Der blir det ganske varmt fra motoren. 

.

Så da har begge syklene fått rørt litt på seg, og sesongen er i gang for alvor. Håper denne sesongen kan by på mange anledninger for å få kjørt, og at ryggen min holder. Det er litt spennende om jeg kan fortsette å kjøre så mye som før, i hvert fall når det gjelder KLX’en. Den er ikke akkurat komfortabel med den smale og harde salen. Scooteren er suveren når det gjelder komfort, så den regner jeg med at ryggen min vil tåle i lang tid ennå. 
Stay tuned…

Nytt liv til KLX’en

Når man har en motorsykkel med bare 250 ccm og 22 hestekrefter, er det viktig at det ikke er for mange restriksjoner på effekten. På KLX 250 S har fabrikken lagt inn turtallsperre på 4. – 5. og 6. gir. På mitt eksemplar gjorde det at maks turtall på 4. gir var ca 8500 omdreininger, på 5. gir ca 8200 omdreininger, og på 6. gir ca 8000 omdreininger. Det vil si at toppfarten på flat vei i 6. gir var ca 110 km/t, og når man kom til en motbakke så var det ikke futt nok i motoren til å holde farten oppe. Det er ingen restriksjoner på de tre laveste girene, så der drar motoren villig opp til rødfeltet ved 10500 omdreininger. Det lønner seg å gire ved 9-9200 omdreininger for da dabber effekten av. I tillegg har min sykkel et handikap fordi jeg har en større dekkdimensjon bak som gir litt høyere giring.

Så målet mitt var å bli kvitt denne sperra som hindrer fri flyt på de tre høyeste girene. Ikke for å kunne kjøre så veldig mye fortere, men for å kunne ta bakkene i samme fart som øvrig trafikk i det minste. Løsningen viste seg å være såre enkel. Motorstyringen regner ut hvilket gir man kjører i ved å registrere turtall og hastighet. Videre fant jeg ut at en forutsetning i systemet var at klutchen var ute. Derfor er det en enkel strømbryter ved klutchhåndtaket som slipper gjennom strøm når man holder klutchhåndtaket inne. Så når det går strøm gjennom den kontakten, vet motorstyringen at klutchen er inne og legger ingen begrensninger på turtall. Man kan altså ruse motoren til rødfeltet i alle girene så lenge man holder klutchhåndtaket inne. Så da var det enkelt og greit bare å kortslutte klutchkontakten med en ledningstump, slik at motorstyringen nå tror at klutchen er inne hele tiden. 
.

Og jeg skal hilse og si at forandringen var merkbar. En liten prøvetur viste at turtallsbegrensningen er borte. Den dro lett 10000 omdreininger i 4. gir, 9500 omdreininger i 5. gir og ca 9000 i 6. gir. Noe som ga en fart på 117 km/t på 4. gir. Jeg avbrøt testen i 6. gir når jeg passerte 130 km/t, men det var fortsatt futt igjen. Så nå er den sånn som jeg mener den burde ha vært hele tiden. Og når jeg nå kommer til bratte baker med full bagasje, kan jeg bare gire ned og da ha krefter nok til å komme opp i bra tempo. Det gjenstår å se hvordan dette påvirker bensinforbruk og sånne ting, men jeg tror nok jeg vil oppleve en liten økning. Jeg vet ikke hvordan dette påvirker blandingsforholdet til motoren, men jeg vil jo tro at den får litt feitere blanding og at bensinforbruket vil øke av den grunn. Kanskje tennpluggen vil måtte skiftes litt oftere. Vi får se etter hvert.

En ting som er viktig å nevne med denne forandringen er at startsperren i systemet nå ikke fungerer. Når motorstyringen tror at klutchen en inne, vil man kunne aktivisere startmotoren når man kjører. Det er egentlig litt skummelt. Så jeg skal lage et lokk over startknappen så jeg ikke ved en feiltagelse kommer til å trykke på startknappen mens jeg kjører. 

Så dette var en artig forandring. Jeg skal finne en mer permanent løsning etter hvert. Kanskje montere en vippebryter slik at jeg kan koble ut dette når jeg kjører utenfor veien, slik at jeg ikke får koblet inn startmotoren utilsiktet. 

Stay tuned…

Oppdateringer av sider

Da har jeg jobba litt med innholdet på sidene som omhandler motorsyklene. Meningen var å få til sider man kan komme inn på via menyen oppe på siden. Etter hvert som jeg får oppdatert disse sidene, er det meningen at man kan klikke seg inn på det som måtte interessere og få opplysninger uten å måtte lete gjennom blogginnlegg. Foreløpig er det mekanisk logg som er lagt ut for begge syklene. 

Fuel bottles oppdatering

I og med at det var varmegrader og bittelitt vårlig i lufta i dag så blei det en liten tur ut i garasjen. Jeg fikk kombinert mosjon og nytte ved å ta fram snøskuffa og skuffe vekk snø på gårdsplassen foran garasjen. Kan jo være greit å hjelpe naturen litt med å bli kvitt denne snøen. Dessuten er det greit å være ute når man har muligheter til det. Ingen har vondt av å røre på seg litt. 

Etter måkinga begynte jeg å rydde litt i garasjen. Og en av de tingene jeg startet med var å finne fram de 4 bensinflaskene jeg har med meg som reserve når jeg er ute med KLX’en. I utgangspunktet har jeg vært fornøyd med flaskene. De har holdt tett og de er såpass små at de er lette å finne plass til i bagasjen. Planen var å tømme bensinen fra flaskene over på sykkelen og så fylle ny bensin i flaskene. Men da fikk jeg meg en overraskelse. Flaskene var umulig å få åpnet. Korkene satt som støpt fast. Men har man tilgang på verksted så har man tilgang på verktøy. Så jeg fikk da løsna korkene. Og det jeg så var at korkene tydeligvis ikke tåler bensin. Plasten i korkene hadde gått mer eller mindre i oppløsning og nærmest limt seg fast til flaskene. Og når jeg da først hadde skrudd dem ut, var det ikke mulig å få skrudd dem inn igjen. Gjengene på korkene var rett og slett delvis borte. 


Flaskene i seg selv er i aluminium, så de var like fine etter en grundig rengjøring. Men nå har jeg lært at korkene på disse bensinflaskene ikke tåler vanlig 95 oktan blyfri bensin. Det kan være at vanlig bensin inneholder stoffer som ikke bensinen til kokeapparater inneholder, men det kunne være en ide for produsenten av flaskene å opplyse om dette på flaskene. For jeg er nok ikke alene om å se at det kan være kjekt å kombinere reservebensin til sykkelen og bensin til kokeapparatet i samme flasker. 

Så nå er korkene til bensinflaskene kastet og flaskene står uten korker på hylla i påvente av en korkløsning som holder. Kanskje kan det være mulig å få tak i metallbolter som kan passe i flaskene. Hvis ikke, så kan flaskene være nyttige til andre ting i garasjen. 

Men nå må jeg i tenkeboksen igjen når det gjelder å få med seg reservebensin på tur. Touratech har noen kjekke 2-liters kanner med fester som kunne være kjekke, men da må jeg finne et sted å feste de på KLX’en. Har tenkt litt på noen metallbraketter under plasten foran ved radiatorene som kunne beskytte radiatorene og samtidig bære bensinkanner, men har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal løse dette i praksis ennå.

Stay tuned…

Er våren her nå?

I dag har det vært skikkelig vårvær her på Lørenskog. Sola har begynt å gi litt varme og snøen smelter med rekordfart. Så jeg tok en tur ut i garasjen for å sjekke opp litt på syklene. Scooteren skal få lov å stå i fred en stund til, men jeg sjekket batteriet og tok et bilde av instrumentene slik at jeg har kilometerstanden lagret. Så satt jeg på laderen litt på batteriet for å toppe det opp. 

KLX’en blei trilla ut i sola og starta opp. Den fyra på 3. forsøk og purret jevnt og flott. Jeg tok en forsiktig runde i lavt tempo rundt på feltet her bare sånn for å få litt bevegelse på mekanikken. Den har gått drøyt 15000 kilometer nå, så jeg tror jeg skal spandere et oljeskift før sesongen starter for alvor. Siste service var på ca 12000 kilometer, så den kunne rulla litt lenger, men jeg har bestemt meg for at jeg skal ta servicene selv heretter og da kan det være greit å starte med blanke ark i starten av sesongen. Slik den sykkelen blir brukt tror jeg det også er en god investering å korte ned litt på anbefalte intervaller når det gjelder vedlikehold. Satser på at jeg skal gi både scooteren og KLX’en en egen side der jeg loggfører vedlikehold, reparasjoner og kilometerstand her på bloggen. 

En av de tingene jeg skal gjøre med KLX’en så fort som mulig er å overstyre en turtallsperre som fabrikken har lagt inn på 4.-5.- og 6. gir. Det tok litt tid før jeg fant ut hva som gjorde sykkelen så treig på de høyeste girene, men det viste seg at det er programert inn en sperre som gjør at turtallet på de høyeste girene ikke kan overstige ca 8000 omdreininger. Mest sannsynlig er dette gjort for å forhindre at toppfarten blir for høy i forhold til kjøreegenskapene på sykkelen. Og det er en god tanke. Men det gjør at sykkelen virker daff på landeveien. Toppfarten blir rundt 105 km/t og motbakker blir svært krevende. Jeg har lest litt på diverse fora at man kan bypasse en bryter ved klutchen slik at motorstyringen tror at klutchen er inne. Da blir ikke turtallsperren aktivert, og man kan bruke hele motorens potensiale uansett gir. Det rapporteres om at toppfarten øker fra 105 km/t til sånn rundt 130 km/t, og at sykkelen blir mye mer livlig på landeveien. Jeg er ikke spesielt ute etter høyere toppfart, men jeg kunne absolutt tenke meg å kunne bruke hele turtallsregisteret for å kunne holde farten i motbakker. For i utgangspunktet er denne lille motoren ganske energisk bare man lar den fly på litt turtall. Jeg skal legge ut dette prosjektet her i bloggen så fort jeg får startet. Trenger bare kjørbare veier slik at jeg kan teste før og etter ute på veien. 

Stay tuned…

Snart ny mc-sesong

Selv om det snør her i Lørenskog for øyeblikket er jeg positiv, og har begynt å planlegge 2017-sesongen. I kveld har min kamerat og jeg brukt noen timer over kart for grensestrøkene mellom Norge og Sverige på høyde med Femunden/Idre. Foreløpige planer går i grove trekk ut på å reservere en hytte på en campingplass i Idre i Sverige i slutten av mai. Så blir det mest sannsynlig transport opp dit med syklene på henger, og så noen dager med turer ut i grusgrendte strøk derfra. På den måten slipper vi å ha med bagasje på syklene når vi dundrer rundt i naturen. Selvfølgelig vil det komme oppdateringer og mer konkrete planer her i bloggen etter hvert. 

Her er de to syklene som skal få prøve seg på denne sesongens turer:

Disse to traverne har vært ute på bærtur før, så jeg tror denne sesongen kommer til å bli veldig full av opplevelser. Bildet er fra en av våre turer i fjor, da vi kjørte hele turen med all bagasje på syklene. Erfaringene fra i fjor har lært oss at det er bedre å satse på en basecamp og slippe full oppakning på syklene. 

Så stay tuned. Min Kamerat vil også snart ha en blogg oppe, og da vil jeg selvfølgelig linke til den her.

Elsykkelen innkjørt

Nå har jeg 150 kilometer syklet på elsykkelen. Jeg føler vel at den er sånn jeg vil ha den nå. Det nye setet har gjort at jeg faktisk kan sykle en tur uten å bli invalid kommende dag, og kroppen har vendt seg til syklingen. For jeg merker allerede etter en snau måned at formen har blitt bedre. Eller det kan være at jeg har kommet forbi plagene som kom etter de første turene. Jeg var så støl i leggene den første tiden, så det var vondt å gå. Men nå har det gått over og alt er fryd og gammen. At jeg har hatt godt av denne syklingen er hevet over all tvil. 

Nå som jeg har fått bittelitt erfaring med elsykkel, forstår jeg bedre det som blir skrevet om elsykler. Og jeg har lært en god del om hva som kunne vært bedre. Så sånn sett har mitt forsøk vært bra. Det anbefales å starte med billigste løsning slik at man faktisk vet hva man trenger før man legger de store pengene i sykkel og utstyr. For mitt vedkommende kommer jeg nok mest sannsynlig å bruke Biltema-sykkelen til daglig-transport helt til den faller fra hverandre. Men i tillegg har jeg lyst til å bygge en skikkelig sykkel som tilfredsstiller alle behov for mer avansert sykling. Jeg ser for meg en sykkel med noe sterkere motor og kjøreegenskaper som egner seg off-road. Jeg har en gammel Kona med 21 gir og fjæring foran, og den kunne jeg tenke meg å bruke som utgangspunkt. Kanskje med en 500 eller 750 watts krankmotor og litt skikkelig batteri. Men foreløpige undersøkelser viser at dette er et kostbart prosjekt, så foreløpig blir det lagt litt på is. Men det er jo lov å drømme. 

Min sykling startet 3.februar. Og jeg har nå tilbakelagt ca 150 kilometer. Det har til tider vært kaldt og guffent, men stort sett har det ikke vært noen problemer med å sykle vinterstid. Det har ikke vært skikkelig vinter i år, så mulig jeg hadde sagt noe annet hvis det hadde vært en normal vinter med normal snømengde. Piggdekkene som sitter på sykkelen er billige piggdekk fra Biltema, og jeg er imponert over hvor godt grep de har på is og slaps. Og når man har navmotor i forhjulet er man avhengig av skikkelig grep. Jeg har ved flere anledninger merket at sykling på is i oppoverbakke kan gi noen spennende opplevelser når motoren klarer å spinne forhjulet. Den erfaringen forteller meg at krankmotor kanskje kunne gi en bedre følelse på vinterføre. Fordelen med trekk på forhjulet er at man faktisk har 2-hjulstrekk på sykkelen, og det kan ha sine gode sider når føret er vanskelig. I høy snø eller på slaps virker det som om forhjulet styrer bedre når motoren trekker. Og det setter jeg som et stort pluss. Men neste elsykkel blir med krankmotor. Den største fordelen med krankmotor er at den utnytter sykkelens gir. Jeg vil tro det gjør at motoren yter bedre i motbakkene. Ikke at jeg har savnet noe på min sykkel, men i de seigeste oppoverbakkene kunne jeg nok ønske meg litt mer kraft for å holde farten. Dette vil jeg anta blir mer merkbart når sommeren kommer og man er tryggere på underlaget. 

Så jeg samler erfaringer etter hvert nå. Jeg skal følge opp med jevnlige rapporter her i bloggen. Biltema-sykkelen skal brukes uten å bli skjemt bort med for mye stell, så det vil antagelig fort vise seg om den holder mål eller ikke, og hva som eventuelt ikke er bra nok. Foreløpig har alt fungert over all forventning, og særlig rekkevidden på batteriet har vært positivt. 21 kilometer på tur med rimelig seige bakker, i -2 grader, viste at det fortsatt var to av fire lys igjen på batteriet. Det skal bli spennende å se hvordan temperatur og sommerdekk og lignende vil påvirke rekkevidden. Min innledende plan var å skaffe et batteri til slik at jeg kunne ta med et fulladet batteri på de lengste turene eller når jeg skulle ha med henger. Vi får se om jeg kjøper et batteri til, eller om jeg putter de pengene inn i et nytt prosjekt istedet. Krankmotor på Konaen er fristende, eller rett og slett begynne å spare til en elektrisk off-road sykkel av anerkjent merke. Jeg ser for meg at det kunne vært moro å sykle innover i marka på fine sommerdager. Bra trening og sikkert moro. 

På tur til Mariholtet Sportsstue i Østmarka:

Appelsinpause på vei mot Kurland på en av de fine gang/sykkelveiene i Lørenskog


Målet er å skrive litt her i bloggen hver dag om litt av hvert. Snart begynner mc-sesongen, og det er planer både for KLX’en og scooteren. I tillegg skal det sykles mye på elsykkelen. 😀

Kort test av nytt sete

Så blei det en kort kveldstur på drøyt 6 kilometer for å teste det nye setet. Setet heter Kayoba og er et «gammeldags» sete med to kraftige fjærer under. I tillegg har det gelinnlegg. Jeg kjøpte mitt eksemplar hos Jula og prisen var 149,- kroner. Bestillingsnummer hos Jula er 639-228. 

Mitt førsteinntrykk av setet var at det virket overraskende bra laget. Ingen løse tråder i sømmene og alt virket veldig fint satt sammen. Bare bruk over tid kan fortelle om kvaliteten er bra, men et godt førsteinntrykk er alltid greit. Selve monteringen tok 1 minutt omtrent, og det eneste verktøyet som trengtes var en 13 mm fastnøkkel. Seteklemmen passet rett ned på setestangen, så her er det sikkert en standard. Vinkelen på setet er justerbar, i tillegg til at setet kan justeres noe i lengderetningen. Når alle justeringer var ordnet, var det rett og slett bare å stramme til en mutter, og reise ut på tur. Fjærene under setet kommer dessverre i konflikt med tilhengerfestet, men det skal jeg modifisere ved en senere anledning. Hvis jeg trenger å ha med tilhengeren kan jeg foreløpig bare skifte til originalsetet. 

Jeg fikk testet setet litt i kveld. Tok en drøyt 6 kilometer lang runde på vekslende underlag. Alt fra ruglete snøunderlag til iset asfalt. Og dette setet var en klar forbedring fra originalsetet. Fjæringen og gelinnlegget fungerte veldig bra og ga en mye bedre komfort. Ingen harde slag opp i ryggen. Nå skal det legges til at jeg ikke har syklet på mange år, så etter hvert som jeg får treningen og blir vant til sykling igjen, så vil jeg nok tåle mer «juling» fra ujevnt underlag. 

Det skal bli spennende å se hvor lenge dette setet holder. Jeg har inntrykk av at det meste som skrives om el-sykkel og el-sykkel utstyr blir skrevet av entusiaster som ikke ser på priser når noe skal vurderes. Sykler til skyhøye priser og dertil hørende utstyr er selvfølgelig bra, men for oss normale syklister som bare skal fra a – b, kan det være like greit å gå for noe som er billig. Jeg kaller det «Lada-faktor». Jeg kommer til å holde meg til sykler og utstyr med skyhøy Lada-faktor, for jeg tror det kan gjøre jobben like så greit som premium-produktene. Tiden vil jo vise om jeg har rett. 

Avsluttningsvis kan nevnes at jeg nå har syklet litt i overkant av 63 kilometer med sykkelen, og fortsatt virker ting slik de skal ?

El-sykkel fra Biltema

Som sagt i gårsdagens blogg har jeg altså skaffet meg el-sykkel. Det er en enkel og billig herresykkel med elektrisk hjelpemotor på de lovlige 250 watt. Med billig mener jeg billig i forhold til andre el-sykler. Jeg har lenge gått og vurdert el-sykkel for å få redusert bilbruken. Mest av alt hadde jeg lyst på en skikkelig transportsykkel med tre hjul og kasse, men prisene er hinsides enhver fornuft etter min mening. 30-40-50000 kroner eller mer. Så jeg styrte rimelig fort over på en vanlig sykkel med tilhenger som kunne hektes på ved behov. Fordelen med den løsningen er at man i 95% av tilfellene har en vanlig smidig sykkel som er lett å ta seg fram med, og i de tilfellene man trenger bagasjeplass så henger man på vogna. Med en transportsykkel har man transportsykkel uansett om man trenger det eller ikke. Fordelen med en transportsykkel er selvfølgelig at man får en svært solid bygget sykkel som mest sannsynlig vil gjøre jobben i mange år. I hvert fall bør man kunne forvente det i forhold til prisen man må betale. 

Men jeg valgte altså å satse på en helt vanlig sykkel med el-motor. Og siden dette var å regne som et test-prosjekt, valgte jeg den billigste løsningen jeg kunne finne. Biltema på Skjetten hadde sykkel på lager, så da blei de min leverandør. Sykkel, piggdekk og doble sidevesker ble innkjøpt, til den nette sum av 7.996,- kroner. Det vil ta lang tid før jeg har spart inn igjen dette beløpet, for jeg har hverken bomringer eller parkeringsavgifter der jeg ferdes til daglig. Men for de som jobber innenfor en bomring eller er rammet av andre økonomiske straffetiltak på bilbruk, vil en el-sykkel betale seg selv ganske fort. Dessuten får man jo trim, man slipper å stå i kø og man har svært sjelden parkeringsproblemer. For å dekke opp de transportoppdragene som krever mer plass, dro jeg på Jula og handlet en sykkelvogn/varehenger. Jeg valgte hengeren fra Jula fordi den kunne ta mer last og har, etter min mening, en bedre festeanordning enn Biltemas sykkelhenger. Prisen er lik på både Biltemas og Julas sykkeltilhenger, nemlig 999,- kroner. 

Her er noen (dårlige) bilder av sykkelen:



Sykkelen har motoren plassert i forhjulet. Den hjelper godt til, men man må trå selv hele tiden for at motoren skal gå. Slutter man å trå, slutter motoren å dra. Sånn er regelverket. Motoren er på de lovlige 250 watt. I norsk kupert terreng kunne man kanskje hatt litt mer trøkk, men jeg er foreløpig fornøyd med hjelpen den lille motoren gir. Batteriet sitter i ramma, og man kan velge om man vil ta det ut for lading eller om man skal lade det mens det sitter på sykkelen. Videre har sykkelen 3 gir i navet bak, så man slipper en million drev og kompliserte girskiftanordninger. Jeg vil tro at dette systemet også vil trenge mindre vedlikehold og justering. Bakbremsen er i tillegg god, gammeldags pedalbrems. Man trår rett og slett bakover på pedalene for å bremse. Sånn var det på alle syklene som jeg hadde i oppveksten for 100 år siden, så det er jeg svært komfortabel med. Foran er det felgbrems. Sykkelen blir levert med det man trenger, bagasjebrett, batteridrevet lys foran og bak, reflekser, og ikke minst skikkelige skjermer over hjulene. Lysene på sykkelen bruker egne små batterier, så man mister ikke lyset om man skulle bruke opp strømmen i fremdriftsbatteriet. 

Foreløpig har jeg tilbakelagt sånn cirka 50 kilometer på vekslende vinterføre med sykkelen. Både med og uten tilhenger. Jeg har blitt veldig glad i at motoren trekker på forhjulet. Det har vist seg å være kjekt på løst og glatt underlag. Man får i praksis 2-hjulstrekk, og motoren sørger for at forhjulet følger det sporet man har valgt. I hvert fall var det ikke noe problem å sykle i 10 cm kram nysnø med tilhenger opp en bratt bakke. Jeg tror at hvis man hadde hatt motorkraften på bakhjulet i det tilfellet, ville forhjulet sporet fælt og man ville hatt problemer med å holde kursen. Tok et par bilder av «vogntoget» i snøværet:

Det eneste skåret i gleden med denne sykkelen var at setet var veldig ukomfortabelt. Null fjæring, så alle dumper og ujevnheter forplanter seg rett opp i ryggraden. Det passer meg svært dårlig, for jeg sliter med et problem i korsryggen. Det er uforståelig for meg at sykkelprodusentene leverer dårligere seter i dag enn det var på de gamle syklene. Gode breie seter med fjærer under er mye mer komfortabelt. Men igjen blei Jula løsningen. Jeg gikk til innkjøp av et gammeldags sykkelsete til den nette sum av 149,- kroner. Det er litt breiere enn originalsetet, har gel-innlegg og i tillegg to gammeldagse fjærer under. Jeg har ikke fått testet det ennå, men det ser i hvert fall bedre ut:



Dessverre ser det ut til at fjærene kommer i konflikt med tilhengerfetet på setepinnen, men dette regner jeg med at jeg fint skal få korrigert ved å modifisere tilhengerfestet. Jeg kommer tilbake med en beskrivelse av dette i et senere blogginnlegg. Foreløpig har jeg ikke behov for å bruke tilhengeren, og hvis behovet skulle komme kan jeg bare skifte tilbake til originalsetet. Det krever en 13 mm fastnøkkel, og tar sånn cirka 2 minutter. 

Så nå blir det spennende framover. Jeg skal komme med rapporter om bruk og erfaringer etter hvert som jeg får brukt sykkelen mer. Foreløpig virker alt overraskende greit. Batteriet går ned med 1 av 4 streker på turer på 10-12 kilometer der jeg holder en gjennomsnittsfart på 15 km/t. Da har temperaturen vært -5 grader. Så det ser ut som jeg kan forvente 40-60 kilometer rekkevidde i sommertemperatur til mitt bruk. Helt i samsvar med det Biltema anslår i produktbeskrivelsen. Et batteri til sykkelen koster cirka 3.600,- kroner, så det kan godt hende jeg investerer i et ekstra batteri for å doble rekkevidden. Det vil gi meg muligheten til å utforske Østmarka med hengeren full av campingutstyr til sommeren. 

Det var noen betraktninger rundt siste tilskuddet på transportfronten her hos meg. Etter hvert vil det komme mer om dette og andre ting… hvis noen skulle forville seg inn på denne bloggen, blir jeg veldig glad for kommentarer og innspill…

Nye tider, nye takter

Skal vel ikke påstå at jeg sliter ut denne bloggen med innlegg. Men nå må jeg for alvor begynne å skrive her igjen. Selvom ingen leser noe her, så er det jo en slags dagbok over det som skjer hos meg, og det kan være greit å ha for meg selv også. I år har jeg tenkt å bli et nytt og bedre menneske. Det vil si at jeg har tenkt å bli mer miljøvennlig og tenke litt mer over hva jeg forbruker og hvordan jeg oppfører meg overfor meg selv. En blir jo ikke yngre med åra, og kroppen har forlengst begynt å si ifra at jeg må legge om kursen. 

I den forbindelse har jeg begynt å mosjonere mer. Jeg vil ikke kalle det trening, for det er mer at jeg skal bevege meg og bruke kroppen istedenfor å hoppe i bilen for et hvert lite ærend som skal gjøres. Har også, som den Apple-entusiast jeg er, gått til innkjøp av en Apple Watch som skal hjelpe meg å registrere enhver kroppslig aktivitet. Og det er litt morsomt og motiverende. Det gjelder å fullføre 3 ting hver dag, symbolisert av 3 ringer på klokka. Den ene er aktivitet, den andre er trening, og den tredje er at man skal være oppreist i minst ett minutt pr time i 12 timer hver dag. Hittil i år har jeg klart målene hver dag. Nå er det slik at klokka øker aktivitetskravene hver uke, så det blir mer og mer krevende for hver uke som går. Ser ut for at økningen er 10% hvis man klarer kravene foregående uke. 

Jeg begynte med å gå mye mer, og det er en veldig grei måte å komme seg rundt på. Men så er det et problem hvis man skal ha med seg mye saker og ting. Så da investerte jeg i en elsykkel og en tilhenger til denne. Siden det er vinter skaffet jeg meg også piggdekk. Og det fungerer overraskende bra. Det har ikke vært mye snø denne vinteren, så utfordringene har ikke vært så store kanskje, men jeg var ute og testet i 10 cm nysnø med tilhenger full av søppel, og det fungerte helt greit. 

I og med at jeg ikke helt visste om dette var noe for meg, fant jeg ut at jeg skulle gå litt forsiktig til verks. Kjøpte derfor en elsykkel på Biltema og henger på Jula. Sykkelen, med piggdekk, vesker og henger, kom meg på straks under 9000 kroner. Og det er billig i forhold til prinivået på elsykler her i landet. Kvaliteten er helt sikkert ikke like bra som på sykler til 20-30000 kroner, men dette er en test. Mest sannsynlig vil denne ekvipasjen gjøre jobben utmerket, selvom jeg neppe vil få beundrende blikk fra de mer kvalitetsbevisste elsykkelbrukerne. Det blir liksom litt Lada-preg over mitt vogntog. Men så lenge den gjør jobben, så er jeg fornøyd. Og hvis det viser seg at den kan gjøre de tingene jeg før måtte bruke bilen til, så selger jeg bilen og bruker noen av de pengene til en skikkelig kvalitetsykkel. 

Stay tuned…